Gleden av å se tilbake på livet og forstå litt mer.
Jeg må innrømme at halve livet mitt, om ikke mer, har gått med til dagdrømming. Det var det jeg kalte det før, nå kaller jeg det meditasjon og visualisering. Men dagdrømming. For et deilig ord. Jeg tar det tilbake i mitt vokabular. Du kjenner følelsen. Når du sitter med havet foran deg og tankene flyr, tiden opphører. Når du går i skogen og blir oppslukt av lukten av trærne, tankene stabler seg avgårde uten å sette seg i noe bestemt tema. Hodet og kroppen er i flyt. Når du kjører bil, hører på musikk, kjenner kriblingen i magen på hva som snart skal skje, føle gleden av å være opprømt.

Læreren min på barneskolen var ikke spesielt glad for min dagdrømming, det har jeg svart på hvitt i meldingsbøkene. «Line utfører skolearbeidet tilfredsstillende, men bruker mye tid på å se ut av vinduet og dagdrømme». Jeg kan se tilbake på hele min skoletid og forstår ennå ikke hvordan jeg fikk en helt grei M, eller sterk 4 på karakterkortet. Jeg var jo så opptatt av å drømme. Les; visualisere. Og det gjaldt dans, komme inn på Balletthøyskolen, og det handlet selvsagt om gutter. Jeg var en evig romantiker. På barneskolen satt en jente ved siden av meg med like kort hår som meg, nydelig mellomrom mellom tenna og ansiktet ned i boka. Kamilla var en helt annen type enn meg. Bortsett fra et forsøk på å danne band (!), mange felles bursdager og at vi delte klasserom fra 1 klasse og ut gymnastiden, husker jeg Kamilla best som den smarte. Hun gjorde leksene sine. Og hun hadde et klart mål. På en måte var vi ulike, men på hver vår måte jobbet vi målbevisst, og med årene fant vi flere likhetstrekk. Fra ungdomsskolen og ut gymnastiden var vi i samme tette gjeng på fem, og kom stadig nærmere hverandre.

Mot alle odds kom jeg tilslutt inn på Balletthøyskolen. Den dagdrømmingen hjalp meg frem, for jeg ga aldri opp. Jeg satte meg mål i drømmene, trente hjemme, ble inspirert av filmer som Flashdance og Fame. La et godt trenings grunnlag ved å gå på lengdeløpsskøyter, ble sterk og målbevisst. Jeg endte i Bodø. Kamilla endte i Oslo. Kamilla studerte tre år og ble radiograf. Jeg studerte tre år og ble ballettpedagog. Kamilla studerte fem år og ble homeopat. Jeg jobbet ett år og ble sykmeldt.

Angsten herjet i meg allerede på Balletthøyskolen. Hjelpen jeg fikk var medisiner, et ark med navn på psykologer og en advarsel om å ikke blande medisinen med alkohol. Hva var kjernen i min angst? Hva skjer med kroppen med elendig kosthold? Hva skjer med psyken når man fortsetter å presse seg selv, uten å følge hjertet?
Jeg ble i hvert fall ikke bra av medisinene, såkalt lykkepillen, jeg ble værre, og jeg kan se krystallklart hvor feil behandlet jeg ble. Men så skulle dette være min læring. Og dette skulle bidra til min enorme iver og engasjement på hvor mye meditasjon og visualisering kan endre gamle mønstre og oppdage nytt land. Ikke minst virkeliggjøre drømmer.

Livet består av læring, hele veien. Opp og nedturer. Kurset som Kamilla og jeg skal holde fremover handler om glede, det blir velkomstdrinker, gavepakker og historier. Og når du drar hjem er vårt høyeste ønske å ha inspirert deg, at du kan ta med noen produkter, oppskrifter og lydfiler som du kan bruke fremover, mot våren og sommeren og ut året.

Kamilla og jeg har hatt gleden av å holde ni kurs sammen, på vakre Rømskog og på Nesodden. Nå bretter vi opp ermene og gjør oss klar for et lett svalestup ned i behagelig, livsbejaende hav. Tre kurs har vi satt opp frem til September. Ett på Rømskog, ett i Drammen og ett på Nesodden. Så vi kan ha med alle vi vil ha med, og alle som vil være sammen med oss. På disse kursene tar jeg ikke med matten for pilates. Jeg tar med egen læring, jeg tar med kunnskap for hvordan man kan være tilstede i eget liv og ha kontrollen selv. Hva skjedde disse årene mellom utdannet ballettpedagog og nå? Fra å være så langt nede at jeg ikke så noe lys, til å være grûnder og holde kurs på vakre steder, i inn og utland. Fra sterk bekymring til å ha tillit til at det er bare jeg som skaper mitt liv, og at jeg holder ansvaret selv. Fra avspenningsteknikker lært på ballettpedagoglinjen til kurs i utlandet med Dr. Joe Dispenza er jeg inspirert fra flere hold og snakker fra flere kilder.

Kamilla sier; I dag synker vi lett ned i en gjørme av altfor lett tilgjengelige, dårlige matvarer som stjeler energien vår og ødelegger den helt uunnværlige tarmfloraen vår. Her ligger løsninger på angst , depresjoner, energi og evne til å tåle stress. Aktive hverdager krever at du fylles opp med næring, tar vare på tarmfloraen og fordøyelsen, så lukker vi øynene så stormen kan stilne, om enn bare i noen minutter.
På kurset der du lærer meditasjon og stressmestring, og inspireres i mat som tar vare på tarmhelsen (og dermed indre ro, energi og helse generelt) , gir vi det beste av oss selv.

Man sier at tarmen er vår andre hjerne. Her sitter løsninger for angst, depresjoner, betennelser og sykdommer. Så vi forener de to hjernene og snakker om å skape fra hjertet.

Vi kommer ikke til å være redde for å by på oss selv, med åpenhet kommer forståelse og aksept. Vi ses! Vi gleder oss!

Foreløpige datoer; Nesodden: 22 April
Rømskog Spa & Resort 26 August