På fredag skulle jeg på utdrikningslag til en av mine gode venninner. Jeg gledet meg stort til å gå ut, spise tre retter og endelig snakke mer med den kommende brura. Men først skulle jeg jobbe, forberede kurs og markedsføring. Så ble jeg sittende å se ut av vinduet, høre på musikk og ble tatt av en alvorlig mimring. Til tiden da jeg ble kjent med Anita, brura. Jeg ble satt i en tilstand, mange år tilbake. Mange minner, håp og følelser. Jeg ble trist av minnene, men samtidig oppstemt, spent på kvelden. Det var da jeg bestemte meg for å lage en dans til Anita. Og med en hjertens hilsen legge den ut på youtube og facebook. Og det er galskap. Hvorfor?
Først litt historie. Jeg har danset i mange år, fulltid i seks av dem, før det brått tok slutt. Denne perioden med mye dans i livet var helt fantastisk, men samtidig preget av sterk prestasjonsangst. I mitt hodet var det ikke tillat å gjøre feil, være middelmådig eller gud forby få folk til å tro at jeg «var noe». Det var så mye jeg ville gjøre, men ikke turte. Den ene tingen jeg ikke turte var å danse på GDT, gratis daglig trening, sammen med andre dansere, et åpent tilbud for de med høyskole utdannelse innen dans. Jeg syntes ikke jeg hadde bra nok teknikk og de andre var så mye mer musikalsk enn meg. Så med disse tankene holdt jeg meg hjemme, istedet for å bare hoppe i det, tenk så god jeg kunne ha blitt!
For ett år siden ble jeg slått av flere tanker, den sterkeste var; nå er det pokker meg slutt, slutt på å tenke på hva alle andre tenker om meg. Det var på tide å vise muskler. Jeg hadde et oppgjør med janteloven og ikke minst meg selv. Det er nå jeg vil leve, være modig, uredd og litt gal..I skrivende stund er videoen vist 260 ganger, DET er jo helt vilt. Vil du se den har jeg lagt den ut nederst på bloggen, og jeg vil gjerne vite hva det «galeste» du har gjort i det siste, så legg igjen en kommentar under.
Er det er ting jeg gjorde på fredag så var det å gå ut av komfort sonen. Jeg la ut tekst og video på youtube, med hamrende hjerte, det føltes helt vilt. Så får jeg en strøm med herlige kommentarer og tilbakemeldinger. Og ikke minst ble brura glad og rørt. Anita har virkelig hoppet i det og står snart på scenen med sin søster og Jonas Fjeld med band, på selveste Oslo konserthus om et par måneder. Hurra for deg Anita.
Budskapet er; lev nå, dans og finn lidenskap i alt du gjør. Jeg har ennå mye å jobbe med, men litt tøffere har jeg blitt..
Shit, today i felt like a crazy b….- and when im nervous`i do it in english.. nei forresten, kan ikke ta alt så høytidelig! Vær så snill og les teksten før du ser filmen;-) På gymnaset satt jeg oftest og dagdrømte og så ut av vinduet, om jeg ikke ble pirket på ryggen av Anita Bøygard. Vi ble kjent på gymnaset, denne dama kom fra en gård oppi Ål og snakket kav Halling. Jeg var oppvokst på Gol og snakket kav østlandsk og fornektet at jeg var Goling. Ville helst være by jente, det kunne jo bli litt «trangt» på Gol.. Ok over til Anita. Anita hadde drømmer, store drømmer og det gjorde det så mye lettere å følge min. I korte trekk. Anita ville synge, jeg ville danse. Så etter gymnaset fløy vi ut i verden og jeg kom inn på danseskoler og Anita fulgte stemmen. Jeg ble ferdig med tre år på Balletthøyskolen, Anita sang på scenen. Gud, så stolt jeg var av deg Anita!!! Så falt jeg på rattata og brukte endel år på å komme meg opp igjen og du som en englenes venn var der for meg. Og jeg for deg. Så nå er vi mammaer, husfruer og du SYNGER på scenen og jeg DANSER på kjøkkenet, men jeg er heldig, jeg fant Pilates som er en god venn av dansen. Og så har du nå funnet MANNEN og lever i passion og med sangen. Jeg er så glad på dine vegne!!! Dessverre kan jeg ikke bli med i bryllupet neste helg. MEN i kveld skal det rockes!! Og jeg er så heldig som har deg som venn, selv om vi selvsagt ser hverandre alt for lite. Så dette er en kjærleiks dans for vårt vennskap i Vinnis lidenskapelige stil. Nå er det passion, morskap og scenekunst- Elsker deg min vakre, nydelige, hjertevarme venn Anita –