Jeg har undervist i Pilates i over fire år, hver uke, opptil fire timer om dagen. Og stadig kan jeg få «a-ha» opplevelser på et grunnprinsipp, stadig kan jeg finne nye variasjoner i øvelsene og ennå er jeg veldig, veldig glad i denne teknikken. Jeg har vært ganske ensidig i disse årene når det gjelder trening. Kondisjonstrening har enten vært sykling eller løping, ellers har jeg bare holdt meg til pilates trening som styrke og bevegelighetstrening.
Så da er det endelig på tide å prøve noe nytt. Jeg har praktisert yoga før. Og jeg har forstått at det er mange måter å både undervise på og at det er mange grener innen yoga. Jeg har vel helt ærlig ikke funnet ut av det og derfor heller ikke blitt «bitt» av basillen. Når jeg nå i høst ville lære mer om formen og bruke kroppen på en annen måte falt valget tilslutt på Pilates Room og instruktøren Kunal Sharda. Dette etter å ha søkt på internett og fått anbefalinger fra kjente.
Dag 1, jeg sitter på bussen og klokken nærmer seg syv. Jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen. Irritert blir jeg av mine tanker, sur av min prestasjonsangst. Ja, jeg må jo prestere. Er relativt godt trent og skal ha både fleksibilitet og styrken. For å kompensere for dårlige tanker kjøper jeg meg en svele og en kaffe på båten. Her gjelder det å skru opp godfølelsen. Inn døren på Pilates Room, smil, spørsmål og fine mennesker som også vil lære mer.
Kunal guider oss gjennom asanas ( stillinger) i halvannen time. Rolig, behagelig og likevel bestemt. Fra første minutt ser jeg at han er i rommet kun for oss, dedikert og oppmerksom. Etter timen kjenner jeg at musklene har fått jobbet og jeg er litt skjelven. Så følger en halvtime med teori og jeg forstår at yoga er så mye mer enn stillingene og øvelsene som vi nettopp har praktisert.
Dag 2; Jeg våkner støl i kroppen. Regnet som trommer på taket trenerer min lyst til å stå opp. Men jeg er klar for en ny dag. Denne dagen er vi nemlig blitt bedt om å ta med oss ark, med bilder av stillingene. Vi skal nemlig delta i en mysore time. Det vil si at vi gjør øvelsene i eget tempo, med hjelp fra Kunal og våre medbrakte ark. Jeg finner også hjelp i å titte på de andre. Dette skal man etterhvert ikke gjøre. Å praktisere yoga er meditasjon i bevegelse og DET er vakkert. Og helt umulig å forstå når man er helt i startgropen. Jeg gleder meg til å kunne kjenne flyten som jeg så lett kan finne i pilatesen. Alt må læres.
Dag 3; Jeg våkner og er enda mer støl. Vips er jeg tilbake til de første dagene etter en god sommerferie, da jeg gikk på Balletthøyskolen. Jeg har nettopp danset opptil seks timer i løpet av de to første dagene etter sommerferien. Kroppen er vond. Musklene verker. Og jeg nyter det på en bisarr måte. Jeg kjenner disiplinen komme og fornøydheten. Denne dagen skal vise seg å være den tyngste dagen i hele uka. Det krever mer av meg å ta bussen til nesoddbåten som skal frakte meg over fjorden. Energien er lav, det blir spist på båten, og kanskje følte jeg at det skulle bli en tøff dag i studioet. Jeg har ennå ikke nevnt at svetten har silt under alle timene. Jeg er forbauset over hvor krevende det er å bare puste ut og inn gjennom nesa, kontra å puste inn gjennom nesa og ut gjennom munn som vi gjør i pilates. Jeg får også vite at denne stilen, Ashtanga yoga, går for å være en av de tøffeste. Jeg steller meg på matten og puster rolig inn. Kunal er der kjapt og forteller meg hva jeg skal fokusere på i denne timen. «Less effort.» Hm. Så er han der og guider meg gjennom Suryanamaskara A, så B. Jeg puster, blir korrigert på fotstillingen og blir bedt om å gjøre det igjen. Så er han på nabo jenta. Det er sikkert seksten stykker i rommet og han ser hver og en. Imponerende. Når jeg går over til neste øvelse er jeg overbevist om at Kunal er opptatt med en litt lenger bort hører jeg; «No Line, go back, do it again.» Han har også lært meg mitt navn, igjen imponert. Jeg skal også bli flinkere til det! Jeg tror jeg aldri har blitt så svett etter en time hvor øvelsene gjøres så sakte. Jeg er mer enn fornøyd når siste øvelse gjenstår og jeg kan legge bakhodet på matten, lukke øynene og kjenne tyngden i hele kroppen. Deilig. På teori delen lærer vi mer om pusteteknikkene og viktige sider ved yoga tradisjonen.
(Bildet er lånt)
Dag 4; Lettere. Rytmen har kommet med frokost, levere barn til pass og komme seg avgårde. Jeg tar likevel et ekstra pust på do før studioet kaller. Og i brøkdelen av et sekund kjenner jeg på valget om å dra hjem igjen. Det er fremdeles krevende. Jeg sliter ennå med prestasjonsangsten. I går fikk han meg til å ta en hodestående, med mye hjelp heldigvis. Hva får han meg til å gjøre i dag? Det viser seg å bli en mye lettere dag. Øvelsene er mer på plass, pusten går mer naturlig, jeg er fortrolig med å trene med så mange og ikke minst ved å trene selvstendig. Ops. Nå brukte jeg ordet trene. Kunal er opptatt av det er en praktisering. Det er så mye mer enn trening. Og han har rett.
Dag 5; Jeg blir forsinket da jeg må kjøre inn til byen i dag. Til tross for planlegging, bruker jeg mer tid i kø og å finne parkeringsplass. Det resulterer i at jeg ikke får gjort alle øvelsene som jeg skulle. Timen går veldig fort, jeg prøver å memorere øvelsene uten ark, men bommer dessverre litt. Kunal hjelper meg med overganger mellom stillingene og her vil følelsen av flyt komme. Jeg ser lett at det blir meditasjon i bevegelse, når bevegelsene sitter i kroppen.
Dag 6; Siste dag! Jeg er imponert av meg selv sittende på båten. Jeg gleder meg til dagens «lett class» hvor Kunal skal guide oss verbalt gjennom hele timen. Mindre tankevirksomhet på meg, mer jobb for kroppen. Han starter sakte » Inhale, arms over your head, exhale…» Jeg kjenner tyngden i kroppen, pusten som etterhvert innstiller seg på sakte bevegelse. Under timen må jeg smugtitte på noen av deltagerne som er på avansert nivå. Spesielt på hodestående. Imponerende, inspirerende og en lang vei å gå. Etter timen snakker Kunal avslutningsvis om yoga og at praktiseringen er i siste instans ment til å » Calm the infliction in your mind» Fritt oversatt; Kvitte seg med plagsomme tanker. Og når man har praktisert yoga lenge nok så er det ultimate å oppnå «liberation»
Det høres fantastisk ut. Og jeg er såpass hektet på denne formen, yoga, at jeg virkelig vil prøve å få det inn under huden, praktisere flere ganger i uken. Så får vi se hvor det bærer når mine kurs starter. Jeg er uansett takknemlig for at det ble nettopp Kunal som introduserte et helhetlig bilde av yoga for meg. Og takk igjen til Pilates Room.
Så til alle som praktiserer yoga ukentlig, kanskje daglig, hvilken yoga stil er din favoritt? Hva gir yoga deg?
Kommenter og del, jeg vil gjerne vite.